søndag 3. mai 2009

Back in Narvik

Da har jeg akkurat fullført den seks timers lange bussturen fra Leknes til Narvik.
Det er noe med å sitte på buss som gir deg tid til og tenke. På noe konkret, noe løst, det meste egentlig.
Jeg liker bussturer, selv om timene kan gå ubehagelig sakte. For min egen del ligger trikset i å sette på Mp3 spilleren, lukke øynene og la tiden flyte. Og ikke se på klokka! Jeg kunne sverget på at den ikke går ett minutt fortere!

På akkurat denne bussturen tenkte jeg mye på hvilke valg jeg har tatt i livet. Det vil si, jeg tenkte på de gangene jeg har tatt feil valg. De valgene jeg har tatt utifra sinne, misunnelse, dumskap. Det er en del av dem, heldigvis er det fler av de gode en de onde. Håper jeg.
Er rart og tenke på, hvor mange ganger har man ønsket man hadde valgt anndeledes?
For min del er det nok noen tilfeller.

Fred.

En beskrivelse av det ubeskrivelige?

Sitter her enda, og tenker.

Tenker på alt som har skjedd og skjer i livet mitt. Hvordan det har blitt innflettet i så mange andres liv og vica verca. Hvor mange mennesker har jeg gledet eller skuffet? Har jeg betydd noe for noen som jeg ikke vet om? I så fall, var det på godt eller vondt?
Det er så mange ting man kan tenke seg til, og så mange ting man ikke kan tenke seg til. For meg er mye ubeskrivelig, og uansett hvor hardt man prøver, ender det ubeskrivelige opp med og forbli ubeskrevet.

Jeg hører på Manna.

''Du kjenn dæ ligg i lufta, ja dæ e teng på gang i kveld.
Nåkka knurra å ulma, ja dæ like før dæ smell.
Kåm dæ i dekning å hold før øran, lokk alle vinduan å stæng alle døran.
Kom ikke ut før æ si dæ e trygt, de uvær i vente på tide å flykt,ja''

- Utdrag fra låten ''Snikmordera''

Det er noe med tekstene deres som griper meg. Sammen med den rolige reggae rytmen.
Anner ikke hvordan jeg skal beskrive det. Der har du det igjen, det ubeskrivelige ender som regel opp ubeskrevet.

- Fred og Kjærlighet.

Just for the record.

Om jeg skulle nevnt en håndfull av de tingene jeg verdsetter høyest vil det ha vært disse :

Fred
Kjærlighet
Håp
Frihet
Tro


For mitt vedkommende er det de fem grunnleggende prinsipper for nesten alt jeg gjør. Og jeg gjør alt jeg kan for respektere og holde dem. Men, jeg er da dog et menneske og handler også med

Ondskap
Hat
Selvmedlidenhet
Hovmod
Mistro


Vi gjør vel alle det iblandt vil jeg tro. Selv om man gjør alt for å ungå det. Og det er ikke bestandig like enkelt. Når man er i situasjoner hvor man føler seg lurt, presset, falskt anklagd eller rett og slett bare er pissed off. Men, jeg prøver virkelig. Vær gang jeg kommer opp i noe som man helst bare vil rive og slite i tusen biter ser jeg tre ord som svever foran meg, selv med øynene lukket.

FRED
HÅP
KJÆRLEIK.


Jeg ville bare si det.

Peace.