En beskrivelse av det ubeskrivelige?

Sitter her enda, og tenker.

Tenker på alt som har skjedd og skjer i livet mitt. Hvordan det har blitt innflettet i så mange andres liv og vica verca. Hvor mange mennesker har jeg gledet eller skuffet? Har jeg betydd noe for noen som jeg ikke vet om? I så fall, var det på godt eller vondt?
Det er så mange ting man kan tenke seg til, og så mange ting man ikke kan tenke seg til. For meg er mye ubeskrivelig, og uansett hvor hardt man prøver, ender det ubeskrivelige opp med og forbli ubeskrevet.

Jeg hører på Manna.

''Du kjenn dæ ligg i lufta, ja dæ e teng på gang i kveld.
Nåkka knurra å ulma, ja dæ like før dæ smell.
Kåm dæ i dekning å hold før øran, lokk alle vinduan å stæng alle døran.
Kom ikke ut før æ si dæ e trygt, de uvær i vente på tide å flykt,ja''

- Utdrag fra låten ''Snikmordera''

Det er noe med tekstene deres som griper meg. Sammen med den rolige reggae rytmen.
Anner ikke hvordan jeg skal beskrive det. Der har du det igjen, det ubeskrivelige ender som regel opp ubeskrevet.

- Fred og Kjærlighet.